Aaaaah, eeeendeliiiiig ferdig med den dumme boka! Eller, svære og lange boka heter det vel, for den var ikke bare dum. Grunnen til at jeg brukte så lang tid på å lese ut
Jeg er Charlotte Simmons var rett og slett fordi den ikke egner seg på pocket. Skriften var bitteliten, linjeavstanden likeså, og dette var fordelt på litt over 700 sider. OMG.
"Charlotte Simmons kommer fra et lite tettsted i Nord-Carolina. Hun er et skolelys og får stipend til det prestisjefylte Dupont-universitetet, der kremen av amerikansk ungdom studerer. Det tar ikke lang tid før Charlotte oppdager at dagliglivet består mer av festing og sex enn studier, og at utseende og penger er det eneste gangbare visittkortet. Dette stemmer dårlig med den vakre jentas beskyttete og pietistiske bakgrunn, og hun skal gjøre svært mange erfaringer før hun finner tilbake til seg selv og sitt motto: Jeg er Charlotte Simmons."Charlotte begynner altså på Dupont med store forventninger om en intellektuell og studiefylt hverdag, men finner ut at hun er en av de få som har disse forventingene. Studentene rundt henne er interessert i fest, fyll og sex - noe hun overhodet ikke er. Det er først når hun får oppmerksomhet fra en av de mest populære guttene på universitetet, Hoyt Thorpe, at tingene begynner å gå litt på styr. Charlotte innser at dersom hun ikke vil være venneløs resten av studietiden, må hun opp på nivå med de andre studentene. Dette gjør at hun må gå i mot seg selv og sine holdninger. Hun drikker alkohol og mister uskylden til Duponts verste skjørtejeger, noe som blir en skikkelig nedtur for henne. Hun forstår til slutt at hun ble hektet på å være populær, og at hun nøt oppmerksomheten hun fikk fra de andre medelevene.
Det er også et par andre gutter som interesserer seg for henne - nerden Adam og basketballstjernen Jojo. Hun vikler seg inn i et nett av følelser med alle de tre guttene, men heldigvis går det bra til slutt, og alle får som fortjent.
Jeg synes plottet til Wolfe er bra, historien er både spennende, morsom og ironisk - han driter rett og slett oss unge studenter ut. Men jeg synes han har altfor mange sidesprang og omveier i løpet av boka. Han kunne sikkert kuttet ut 200 av de sidene jeg nettopp har lest! Det er massevis av digresjoner jeg ikke helt så poenget med, og han har også tatt med utdrag av taler og forelesninger fra et college på høyt nivå. Dette gjorde at mye av det jeg leste ble kjedelig, fordi jeg oppfattet det som unødvendig tungt. Hadde det blitt kuttet ned på noen av de tingene jeg har nevnt, tror jeg at jeg ville likt boka mye bedre, og den ville vært mye lettere å lese. Jeg holdt nesten på å gi opp et par ganger, men fordi historien fenget meg og jeg lurte på hvordan det hele ville ende, holdt jeg ut. Men bare nesten.
En ting jeg er nødt til å nevne, er at Tom Wolfe er en kløpper i beskrive følelser og situasjoner. For eksempel når han forteller om møtet mellom Charlottes fattige familie og romvenninnens rike familie, føler man sånn for henne! Vi har alle følt oss små, dumme og teite - og disse følelsene får han så godt fram. Han får også veldig godt fram den følelsen av usikkerhet man ofte føler når man er ung og uvitende, når man trer inn i noe man ikke helt vet hva er.
Jeg vet ikke om jeg vil anbefale boka, den er kanskje mest for spesielt interesserte? Den er i alle fall ikke noe for folk som ikke er så glad i å lese - denne er nok for de mer modne og avanserte leserne.
Terningkast 4.
